Here is an interview with a Norwegian Animal Welfare Organization called Dyrebeskyttelsen(visit their pages). We would like to thank Annette Bjørndalen Søreide for taking some time off her busy schedule to answer some of our questions and give our readers the opportunity to get acquainted with their work.
Q: Fortell litt om deres organisasjon og hovedoppgaver og utfordringer
Q: Tell us about the organization’s main tasks and challenges
A: Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende dyrevernorganisasjon med 27 lokalavdelinger spredt fra nord til sør. Dyrebeskyttelsen Norge ble stiftet i 1859 og har siden den gang arbeidet for at dyr skal bli behandlet med respekt og medfølelse.
Organisasjonen vår jobber for alle dyrs velferd, men har en rekke fanesaker vi fokuserer ekstra mye på. Dette er blant annet vårt arbeid med hjemløse dyr, tap av sau på beite, pelsdyrnæringen, innføringen av et landsdekkende dyrepoliti, i tillegg til uetisk avl av familiedyr.
De største utfordringene knyttet til vårt arbeid er å få myndigheter og politikere til å ta dyrevelferden til dyrene i Norge på alvor. Vi har en av verdens beste dyrevelferdslover, men vi trenger en bedre håndheving av denne slik at dyr får det bra. Dyrebeskyttelsen Norge jobber blant annet for obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, slik at det er mulig å identifisere uansvarlige dyreeiere som mishandler eller dumper dyrene sine. ID-merking øker dyrets rettsvern, men vil også gjøre det enklere å gjenforene bortkomne dyr med sine eiere.
Organisasjonen jobber hardt med å sette fokus på mishandling og vold mot dyr, og at det må gis strengere straffer til de som bryter norsk lov.
A: Dyrebeskyttelsen Norway is a nationwide animal protection organization with 27 local departments scattered from north to south. It was founded in 1859 and since then has worked to ensure that animals are treated with respect and compassion.
Our organization is working for the welfare of all animals, but we have several cases that we focus on. This includes our work with homeless animals, loss of sheep on pasture, fur animal industry, the introduction of a nationwide animal police, as well as unethical breeding of domestic animals.
The biggest challenges related to our work are to get the authorities and politicians to take animal welfare of the animals in Norway seriously. We have one of the world’s best animal welfare laws, but we need a better enforcement of this so that animals can get the good care they deserve. Dyrebeskyttelsen Norway works, among other things, for mandatory identification of all domestic animals, so that it is possible to identify irresponsible animal owners who abuse or dump their animals. ID tagging increases the animal’s protection but will also make it easier to reunite lost animals with their owners.
The organization is working hard to focus on abuse and violence against animals, and that more stringent penalties must be given to those who violate Norwegian law.
Q: Hvorfor valgte du/dere å jobbe med dette?
Q: Why did you choose to work here?
A: Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, og det å få jobbe med dyrs velferd slik vi gjør i Dyrebeskyttelsen Norge er veldig givende.
A: I have always been very fond of animals and getting to work with animal welfare as we do in Dyrebeskyttelsen Norway is very rewarding.
Q: Er det stor interesse hos folk for jobben dere gjør?
Q: Are people interested in your work?
A: Dyrs velferd engasjerer svært mange mennesker, og vi ser at vi har god støtte i befolkningen når det kommer til mange av sakene våre. Spesielt vårt arbeid med hjemløse dyr, engasjerer veldig, og vi er svært heldige som får mange henvendelser ifra publikum som ønsker å hjelpe oss. Enten som frivillig ved en av våre lokalavdelinger, som fosterhjem, som ønsker å adoptere dyr fra oss eller støtte saken vår ved å donere penger.
A: Animal welfare engages very many people, and we can see that we have good support in the population when it comes to many of our cases. Especially our work with homeless animals is very involving, and we are very fortunate to receive many inquiries from the public who wish to help us. Whether as a volunteer at one of our local departments, such as foster homes, who want to adopt animals from us, or support our case by donating money.
Q: Hva er det verste med jobben?
Q: What is the worst thing about the job?
A: Det må være alle dyrene vi ikke får hjulpet, eller som vi vet ikke har det bra og ikke får hjelp tidsnok. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger hjelper over 8000 hjemløse dyr hvert år, men vi vet at det finnes svært mange hjemløse dyr der ute som vi ikke finner og derfor ikke får hjelp.
I Norge er det slik at det kun er Mattilsynet eller politiet som har lov til å ta fra en eier dyret sitt. Som en veldedig organisasjon, har ikke vi hjemmel (lov til) å hente ut dyr fra hus, selv om vi vet de har det fælt. Iblant kan slike saker ta lang tid, da Mattilsynet og politiet trenger bevis for å kunne gjøre noe. I mellomtiden kan det ta lang tid før dyret får hjelp, og de må lide inntil de blir hentet ut.
A: It must be knowing that we can’t help all the animals that are being mistreated and do not get help in time. Dyrebeskyttelsen Norway’s local departments help over 8,000 homeless animals every year, but we know that there are very many homeless animals out there that are not found and therefore do not get help.
In Norway, it is only the Norwegian Food Safety Authority or the police that are allowed to take an animal from their owner. As a charitable organization, we have no authority to bring out animals from their homes, even though we know they are treated badly. Sometimes such cases can take a long time to solve, because the Norwegian Food Safety Authority and the police need evidence to be able to do something. In the meantime, animals must suffer until they are retrieved.
Q: Hva kan gjøres for å gjøre jobben deres lettere?
Q: What can be done to make your work easier?
A: Dyrebeskyttelsen Norge jobber sterkt med innføring av obligatorisk ID-merking. Mange av de dyrene som får hjelp av oss hvert år er bortkomne dyr, som noen kanskje savner. Siden de ikke er ID-merket (har chip i nakken), er det svært vanskelig å finne eieren til dyret. Hadde alle katter, hunder og kaniner vært ID-merket, ville vi kunne fått mange flere gjenforeninger hvert år.
Det offentlige kan også bli flinkere til å ta ansvar. I dag er arbeidet med hjemløse dyr lempet over på frivillig arbeid. Det er heller ingen statlig støtte å få for dette arbeidet, så ved at Dyrebeskyttelsen Norge og andre frivillige dyrevernsorganisasjoner jobber med hjemløse dyr, sparer staten for mange millioner kroner hvert år.
A: Dyrebeskyttelsen Norway is working hard on the introduction of mandatory ID labeling. Many of the animals that we help each year are lost animals, that got away from their owner. Since they are not ID-tagged (have a chip in the neck), it is very difficult to find the owner of the animal. If all the cats, dogs and rabbits were ID-tagged, we would be able to get many more reunions every year.
People can also become better at taking responsibility. Today, the work on homeless animals is depending on voluntary work. We don’t receive any financial support from the government. This means that Dyrebeskyttelsen Norway’s and other voluntary animal protection organization’s work with homeless animals, saves the government millions every year.
Q: Har du /dere noen historier som gjorde spesielt inntrykk som dere kan dele?
Q: Do you have any stories that made an impact on you that you can share?
A: Vi har mange historier som vi kunne fortalt, både triste og glade historier, men saken med katten Snupsi som kom hjem etter 8 år, er en skikkelig glad-sak. En familie som flyttet, opplevde at katten deres forsvant. De hadde ikke trodd at de noen gang skulle få se katten sin igjen, men etter 8 år fikk de en telefon fra vår lokalavdeling i Sandefjord-Larvik. De hadde hentet inn en katt, som viste seg å være Snupsi. Takket være at katten var ID-merket, kunne lokalavdelingen finne navn og kontaktinformasjon til familien, som endelig kunne bli gjenforent med familiemedlemmet sitt.
A: We have many stories to tell, both sad and happy stories, but the case with the cat Snupsi, who came home after being missing for 8 years is a real good thing. A relocated family experienced that their cat disappeared. They never thought they would ever see their cat again, but after 8 years they got a phone call from our local department in Sandefjord-Larvik. They had found a cat, which turned out to be Snupsi. Thanks to the cat’s ID tag, the local department could find family names and contact information, and they could finally be reunited with their lost family member.
